Arna

Arna ligger nordøst for Bergen, og utgjør noen av de mest landlige delene av Bergen kommune. Adskilt fra byen ved Ulriken og Rundemanen og flankert av Sørfjorden, består Arna av mindre tettsteder som til sammen utgjør rundt 13.000 mennesker.
Det er familier som har bodd og jobbet her i generasjoner. På grunn av gunstige boligpriser har området også tiltrukket seg blant annet innvandrere og unge familier, noe som bidrar til å skape et flerkulturelt og mangfoldig samfunn. Alle som bor i Arna er tett på storslått landskap – åser, fjell, fjord og elv.

Vårt overordnede mål med Arna er å eksperimentere med hvordan kultur og kreativitet kan støtte et blomstrende samfunn gjennom kreativt engasjement. Vår konkrete intensjon i Arna, med bakgrunn i informasjonen og kunnskapen vi fikk fra Bergenssalongene, var å utforske hvordan vi kunne: 

• ta i bruk kunstnere som kan bidra i arbeidet med å bygge fellesskaper,

• støtte samfunnsgenererte og samfunnsdrevne initiativer,

• plassere makten mer inn i borgernes hender gjennom et kommunalt budsjett som baserer seg på økt lokal deltakelse. 

 

Vår prosess begynte der den alltid må, med å utvikle en dypere, mer menneskelig forståelse av stedets dynamikk. Hvor levende er de menneskelige økosystemene som opererer der? Hvor er behovene og utfordringene? Vi bestemte oss for å ta fatt på en lett berøring av området gjennom en lytteøvelse kalt «Taking the Pulse» («Ta pulsen på»). Dette vil hjelpe oss med å se en større sammenheng i vårt arbeid basert på førstehåndserfaringer fra folk som lever sine liv i Arna.

Ta pulsen på!

Høsten 2021 la Lisa Baxter til rette for tre workshops basert på lytteøvelser med innbyggerne på tre ulike steder i området: Indre Arna, Trengereid og Espeland. Lytteøvelsene var nøye planlagt og utformet for å utforske folks reelle livserfaring gjennom et fokus på sosial kapital med følgende spørsmål:

  • Hva elsker og setter de pris på med området de bor i?
  • Hva legger de merke til om livet der, på godt og vondt?
  • Hvordan vil de beskrive lokalsamfunnets liv?
  • Hvilken erfaring har de av samfunnsomsorg, vennlighet og altruisme?
  • Hvilke sosiale / samfunnsmessige problemer vil de løse?
  • Hva er deres ønsker for lokalsamfunnet?

De tre workshopene var godt besøkt, men også denne gang var gruppen ikke så mangfoldig som vi hadde ønsket, og ikke overraskende var det en representasjon fra dem som var interessert i å utvikle den lokale kunst- og kulturscenen. Da ingen av spørsmålene vi stilte handlet om dette, ble potensialet for å diskutere kulturelle agendaer redusert, men ikke eliminert. Innsikten fra disse workshopene overgikk alle våre forventninger. Vi var i stand til å identifisere fellestrekk og forskjeller på tvers av de tre lokalitetene, noe som ga oss en mye rikere forståelse av graden av sosial sammenkobling. Vi identifiserte hullene og sprekkene i området der lyset skinte gjennom. Vi var i stand til å oppfatte hver lokalitet som et mulighetsfelt, hver med sin egen spesifikke smak, avhengig av en intrikat sammenveving av sosiale, miljømessige, infrastrukturelle faktorer, sammen med en faktor knyttet til generasjoner. Og vi utviklet et mer optimistisk, begynnende interesse-felleskap som vi håper vil spille en rolle i det som følger.

“There is a crack, a crack in everything. 

That’s how the light gets in.”

Leonard Cohen

Nøkkelkunnskap

Et viktig læringsutbytte for oss var at vi må være tydelige på hva vi mener med kulturell kapital og sosial kapital i sammenheng med Taking The Initiative.

 

Vi innså hvor lett det er for folk å anta at vi hadde til hensikt å støtte deltakende og kreativt engasjement for sin egen skyld, og dermed forbedre de kulturelle, fysiske arenaene i en lokalitet. Eksperimentet vårt er imidlertid mer en utforskning av hvordan kreativt engasjement kan bygge bro over lokalsamfunn og styrke båndene som holder dem sammen, skape et større samfunnsmessig gode som handler om mer enn bare bygninger og fysiske objekter. På denne måten er vår tilnærming «relasjonell», da den omhandler immaterielle ting i samfunnslivet, samtidig som den også har en håndfasthet i seg.

 

Taking the Pulse har gitt oss et utgangspunkt og en intensjon. Deretter må vi lage et rammeverk som gir den mest mulige fulle frihet og kreative breddegrad for kunstnerne og de lokalsamfunnene som kunstnerne skal jobbe sammen med, samtidig som vi opererer så fleksibelt som mulig innenfor bymyndighetenes protokoller og byråkrati

Drømmetrær i Arna

Background
It started with a dream. From the workshop in Ådnallen in Arna (27th of October 2021), Lisa Baxter asked the attendees: “What are your dreams for Arna?” One of the groups drew a Christmas tree on the working sheet with the text: “We are dreaming of a new tradition: a Christmas gathering for people living in Arna”.

 

We wanted to respond immediately on the engagement from the attendees after the 3 workshops and decided to start out with the Christmas Gathering dream. But, it was already the end of October, and time was very short to find a Christmas tree, do some social bridging and make a social event around it. One of the attendees at the workshop is artist and composer Alwynne Pritchard. She lives in Arna and knowing the area from the inside, she has also done some art projects which involved the locals in Arna. On a very short time frame and with a huge willingness to take the risk, Alwynne decided to commit as a creative facilitator. She had 3 weeks to do a Christmas project that would connect and bring people together in a social creative event in Arna.

Bakgrunn
Det begynte med en drøm. Fra workshopen i Ådnallen i Arna (27. oktober 2021) spurte Lisa Baxter deltakerne: “Hva er dine drømmer for Arna?” En av gruppene tegnet et juletre på arbeidsarket med teksten: “Vi drømmer om en ny tradisjon: en førjulssamling for folk som bor i Arna.”
Vi ønsket umiddelbart å svare på engasjementet fra deltakerne etter de 3 workshopene og bestemte oss for å starte med drømmen om en førjulssamling. Men på dette tidspunktet var vi allerede nådd til slutten av oktober, og tiden var veldig kort for å finne et juletre, skape nye sosiale broer og skape en sosial førjulsbegivenhet rundt treet. En av deltakerne på verkstedet var kunstner og komponist Alwynne Pritchard. Hun bor i Arna og kjenner området fra innsiden, hun har også tidligere stått bak kunstprosjekter som involverte lokalbefolkningen i Arna. Basert på en veldig kort tidsramme og med stor vilje til å ta risiko, bestemte Alwynne seg for å inngå i et prosjekt som kreativ tilrettelegger. Hun hadde tre uker på seg til å gjøre et førjulsprosjekt som skulle koble både ulike grupper og bringe folk sammen i et sosialt kreativt arrangement i Arna.

 

Ideen
I stedet for å transportere et tre fra utsiden, stilte Alwynne spørsmålet: Det er allerede så mange fantastiske trær i Arna, hvorfor ikke feire dem og dekorere trærne med drømmer fra lokalbefolkningen?

 

Prosessen

Alwynne startet med å sette opp en Facebook-side: “Trær vi elsker i Arna” – et sted hvor folk kunne nominere og dele historier om trær de elsker og dele sine drømmer for fremtiden. På bare noen få uker hadde FB-gruppen vokst til over 100 medlemmer. Pritchard kontaktet deretter folk som bodde i området, inkludert menneskene bak FB-siden «Vi i Arna», folk som deltok på workshops, lokale bedrifter, skoler etc.

Alwynne begynte deretter å samle folks drømmer for fremtiden og kutte dem i fargerike, bladformede tredekorasjoner som ble laserskjært i Arna Makerspace. Dermed ble folk invitert til en feiring av nominerte trær i forskjellige lokale omgivelser og dekorere dem med drømmer.

  • Lone School: Studenter, lærere, assistenter og lokalbefolkningen var involvert i å samle drømmer for fremtiden, synge sanger og dekorere sitt nominerte tre like ved skoleområdet.
  • Lindisens Venner (Facebook-gruppe): Arrangementet brakte folk sammen for å feire sitt nominerte tre med musikk, taler og forfriskninger og for å dekorere det gamle treet med drømmer.
  • Et siste arrangement brakte folk sammen på en restaurant på Øyrane Torg (det største kjøpesenteret i Arna). Alle drømmene som hadde blitt samlet ble lest høyt mens et innendørs tre ble dekorert av gjestene og dikt om trær ble lest høyt. Underholdning og gratis forfriskninger ble delt ut.
  • Innendørs tredekorasjon på Oleana fabrikk – et stort tre i fabrikklokalet ble dekorert med drømmer.
  • To arrangementer i private hager ble kansellert på grunn av kovid-situasjonen.
  • Andre: Ådnamarka skole: ytterligere 35 barn ga også sine drømmer for fremtiden som ble laserskjært som tredekorasjoner.

Hensikt

Hensikten var å få et kreativt sosialt fellesskap til å skje og bringe mennesker i området sammen gjennom en kjærlighet til trær sammen med et ønske om å uttrykke sine håp og drømmer for fremtiden; både for sitt eget liv, for Arna, Bergen og verden. Prosjektene ønsket å bidra til å øke bevisstheten hos beboerne om betydningen av miljømessig bærekraftige og samfunnsnyttige strategier for lokal byutvikling.

 

De som deltok hadde en mulighet enten til å vurdere trær som kunne være viktige for dem, eller å dele et tre de allerede verdsetter med andre mennesker. De som organiserte arrangementene hadde en sjanse til å bringe folk sammen for å feire noe de elsker, noe som var viktig for dem. For barna var det å dele sine drømmer for fremtiden en verdifull opplevelse – spesielt ettersom de hadde gleden av å se disse drømmene bli kuttet inn i dekorasjonene og hengt fra trær.